Lykke
Norge er på et av verdens beste land å bo i, om ikke det beste. Vi har verken mangel på penger, velfungerende helsesystem, gode utdanningsmuligheter eller politikere som tar alle de vanskelige avgjørelsene for oss. Selv om vi har alt dette er det mange i dette langstrakte land som ikke er lykkelige her i livet. Norges befolkning er for det meste veldig fornøyd med det materielle i hverdagen sin, men på den private fronten er det annerledes. Det som virkelig betyr noe, som familie, venner og kjærlighet, har blitt dyttet ut i andre rekke. Så er virkelig penger, makt, helsesystem og god politikk som fører mennesket til lykke?
Som en vis mann sa en gang. ”Eg e rik, men har ingen familie. Eg e ikkje lykkeleg”, er et godt eksempel på at penger ikke alltid er veien til et lykkelig liv. Dersom man velger en annen vei, ved å ha en god familie, en grei inntekt og gode venner, og ikke tenker så mye på penger og makt, vil man mest sannsynlig få et bedre liv.
Det er viktig å være paradoksal, å verdsette det man allerede har. Det er ikke noe i veien ved å ha mye penger, men det er enormt viktig å beholde og ta vare på de verdiene i livet.
Fortsettelse følger senere en gang
fredag 11. februar 2011
tirsdag 14. desember 2010
... Ingen drittunge lenger...
Rune Belsvik - ...Ingen drittunge lenger...
Kim er ingen drittunge lenger. han er 14 år, ein vanleg tenåring på sprang inn i den vaksne verda. ei verd full av spaning for alt som er uprøvd. Saman med kameratar smugrøykjer han den første sigaretten, smakar tøft på stolen, heimlaga vin og "ser" på jentene. Og det siste gjer han nesten støtt, men tørr mest ikkje nærme seg, redd for å gjere feil i avgjerande situasjonar.Uviss og grenser. Både anger og skamkjensle plagar han når han likevel nyfiken let seg dra inn i det spennande livet ute blant kameratane.
Kim er ingen drittunge lenger. han er 14 år, ein vanleg tenåring på sprang inn i den vaksne verda. ei verd full av spaning for alt som er uprøvd. Saman med kameratar smugrøykjer han den første sigaretten, smakar tøft på stolen, heimlaga vin og "ser" på jentene. Og det siste gjer han nesten støtt, men tørr mest ikkje nærme seg, redd for å gjere feil i avgjerande situasjonar.Uviss og grenser. Både anger og skamkjensle plagar han når han likevel nyfiken let seg dra inn i det spennande livet ute blant kameratane.
mandag 6. desember 2010
DIKTSAMLINGER
Ein morgonstund i det fjerne.
Spørsmålet er
Jakke, bru, hest eller ku?
Det er et spørsmål om kor vi skal bu.
Det er ein tanke, for menn uten manke
Det er ikkje mange nordmenn som seier det tyske ordet danke.
Ein spontan mann
Stor eller liten
Tykk eller brei
Ein spontan mann, på ein forkjørsvei.
Ein spontan mann sa ein gang
Å vere eller ikkje vera
ein mann utan alle tæra.
han hadde ikkje fått på klæra
det var eit spørsmål om å vera.
Refleksjonsnotat :
Ein morgonstund i det fjerne:
Dette er eit dikt som er opent for alle tankar. Vi som forfattarar, har skreve dette diktet for at lesaren skal sitje igjen med masse spørsmål. Kor skal eigentlig denne mannen utan manke bu?
Dette diktet har både rim og rytme, så det er satt opp som et tradisjonelt dikt. Innhaldet er meir moderne sida vi tar med det tyske ordet danke. Er nok ikkje mange på 1800-tallet som hadde skjønt dette diktet. Kanskje ikkje så mange nå heller, men det er ikkje menginga å skjønne så mykje.
Spørsmålet er
Jakke, bru, hest eller ku?
Det er et spørsmål om kor vi skal bu.
Det er ein tanke, for menn uten manke
Det er ikkje mange nordmenn som seier det tyske ordet danke.
Ein spontan mann
Stor eller liten
Tykk eller brei
Ein spontan mann, på ein forkjørsvei.
Ein spontan mann sa ein gang
Å vere eller ikkje vera
ein mann utan alle tæra.
han hadde ikkje fått på klæra
det var eit spørsmål om å vera.
Refleksjonsnotat :
Ein morgonstund i det fjerne:
Dette er eit dikt som er opent for alle tankar. Vi som forfattarar, har skreve dette diktet for at lesaren skal sitje igjen med masse spørsmål. Kor skal eigentlig denne mannen utan manke bu?
Dette diktet har både rim og rytme, så det er satt opp som et tradisjonelt dikt. Innhaldet er meir moderne sida vi tar med det tyske ordet danke. Er nok ikkje mange på 1800-tallet som hadde skjønt dette diktet. Kanskje ikkje så mange nå heller, men det er ikkje menginga å skjønne så mykje.
mandag 25. oktober 2010
Mennesket i sentrum: 1350-1600
Mennesket i sentrum: 1350-1600
1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Renessanse er fransk og betyr gjenfødelse. Perioden endret synet på mennesket og det var en tid preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. Mennesket kom i sentrum og i middelalderen var Gud i sentrum, men renessanser endret dette til at mennesket kom i sentrum. Menneskene som levde i renessansetiden begynte å tenke og fant ut at verdiene menneskene hadde var ganske så unike. Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- I renessansen begynte man å studere skriftene i bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den. Dette hadde aldi gått uten boktrykkrkunsten. Da kunne man skrive om det man fant ut og deretter kunne flere få vite om det og skrive og studere videre med det.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (viser til spørsmål 1)?
- De var uenige om at kirken tenkte på alt annet et mennesket i sentrum. Dette sa også Martin Luther og hans tenkning ga mye oppsikt i den tiden. Kommer sikkert av navnet!
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Miguel de Cervantes- Romaner
- William Shakespear- drama
- Michel de Montaigne- essay
5. Lag en liste over ti viktige begrep fra kapitlet, forklar dem.
Publiseres på bloggen din.
- Renessanse- gjenfødelse
- Humanist- folk som setter mennesket i sentrum
- Martin Luther King jr. - mann som tenkte nytt og satt menneskene i sentrum
- Boktrykkerkunsten - Evnen til å skrive på ark
- Protestanter - Kirken var viktig og satt ikke mennesker i sentrum.
1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Renessanse er fransk og betyr gjenfødelse. Perioden endret synet på mennesket og det var en tid preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. Mennesket kom i sentrum og i middelalderen var Gud i sentrum, men renessanser endret dette til at mennesket kom i sentrum. Menneskene som levde i renessansetiden begynte å tenke og fant ut at verdiene menneskene hadde var ganske så unike. Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- I renessansen begynte man å studere skriftene i bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den. Dette hadde aldi gått uten boktrykkrkunsten. Da kunne man skrive om det man fant ut og deretter kunne flere få vite om det og skrive og studere videre med det.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (viser til spørsmål 1)?
- De var uenige om at kirken tenkte på alt annet et mennesket i sentrum. Dette sa også Martin Luther og hans tenkning ga mye oppsikt i den tiden. Kommer sikkert av navnet!
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Miguel de Cervantes- Romaner
- William Shakespear- drama
- Michel de Montaigne- essay
5. Lag en liste over ti viktige begrep fra kapitlet, forklar dem.
Publiseres på bloggen din.
- Renessanse- gjenfødelse
- Humanist- folk som setter mennesket i sentrum
- Martin Luther King jr. - mann som tenkte nytt og satt menneskene i sentrum
- Boktrykkerkunsten - Evnen til å skrive på ark
- Protestanter - Kirken var viktig og satt ikke mennesker i sentrum.
fredag 15. oktober 2010
Saga om Gisle Sursson
1. Er Gisle Surssons saga ein typisk saga? Begrunn!
Eg meinar at sagaen om Gisle Surssons er ein typisk saga fordi Gisle har mannsideal: styrke, handlekraft og vold. Samt ære er det høyste mål, blodhemn ein plikt. Gisle har også lagnadstru, kvinner og treller. I filmen så såg eg at Gisle viste blodhemn ved å drepe Torgrim fordi trudde han var drapsmannen på sin egen fosterbrorbror.
2. Er Gisle ein helt? Har han sider som ikkje rimar med heltebiletet? Forklar.
Gisle er ikkje ein helt! Det er ein Grunn til dette. I starten av filmen gjorde Gisle eit drap. Utover i filmen endrar Gisle seg, men det er bare fordi han må redde seg sjølv. Mot slutten av filmen dreper Gisle utalleg mange menn, men detta er for å redde seg sjølv.
3. Kven er Vesteins drapsmann?
Vesteins drapsmann er Torgrim.
4. Korleis vil du beskrive kvinnene (Aud, Åsgjerd, Tordis) i filmen? Er dei typiske saga-kvinner?
Eg meinar at kvinnene i filmen ikkje vart typiske saga-kvinner. Typiske saga-kvinner ska væra i bakgrunn og ikkje væra så mye innblanda som gutane. Men kvinnene var ikkje så mye i bakgrunnen som dei skulle væra. Aud var med og kjempa for Gisle. Ho slo han når han skulle finne Gisle og når han prøvde å bestikka ho.
5. Gi ein personleg vurdering av filmen.
Eg synast filmen ikkje var ein bra film. Det vart utruleg kjedeleg at dei snakka islandsk og at alle likna på kvarandre. Det vart også vanskeleg å følgje med på kven som drepte kven, og ikkje minst kven som var kven.
Eg meinar at sagaen om Gisle Surssons er ein typisk saga fordi Gisle har mannsideal: styrke, handlekraft og vold. Samt ære er det høyste mål, blodhemn ein plikt. Gisle har også lagnadstru, kvinner og treller. I filmen så såg eg at Gisle viste blodhemn ved å drepe Torgrim fordi trudde han var drapsmannen på sin egen fosterbrorbror.
2. Er Gisle ein helt? Har han sider som ikkje rimar med heltebiletet? Forklar.
Gisle er ikkje ein helt! Det er ein Grunn til dette. I starten av filmen gjorde Gisle eit drap. Utover i filmen endrar Gisle seg, men det er bare fordi han må redde seg sjølv. Mot slutten av filmen dreper Gisle utalleg mange menn, men detta er for å redde seg sjølv.
3. Kven er Vesteins drapsmann?
Vesteins drapsmann er Torgrim.
4. Korleis vil du beskrive kvinnene (Aud, Åsgjerd, Tordis) i filmen? Er dei typiske saga-kvinner?
Eg meinar at kvinnene i filmen ikkje vart typiske saga-kvinner. Typiske saga-kvinner ska væra i bakgrunn og ikkje væra så mye innblanda som gutane. Men kvinnene var ikkje så mye i bakgrunnen som dei skulle væra. Aud var med og kjempa for Gisle. Ho slo han når han skulle finne Gisle og når han prøvde å bestikka ho.
5. Gi ein personleg vurdering av filmen.
Eg synast filmen ikkje var ein bra film. Det vart utruleg kjedeleg at dei snakka islandsk og at alle likna på kvarandre. Det vart også vanskeleg å følgje med på kven som drepte kven, og ikkje minst kven som var kven.
tirsdag 31. august 2010
Etos, Logos og Pathos :D
Etos : (Talerens troverdighet) Etos kommer fra gresk ethos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane, eller moralsk holdning. Innen retorikken blir etos gjerne knyttet til «logos» og «pathos», som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende.
Det greske ordet «etikk» (fra ethikos), har samme opphav, og refererer til sedelig, eller læren om det å vise moral.
Logos : Kan bety ord, begrep, tale, forhold, resonnement, tanke, fornuft og universiell verdensorden. Begrepet har sin bakgrunn i gresk filosofi og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, bl.a. i filosofi, psykologi, teologi, religion og retorikk.
Pathos : Pathos er gresk og blir vanligvis oversatt med ordet lidelse, lidenskap eller følelser. I retorikken danner pathos sammen med ethos og logos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.
Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.
Det greske ordet «etikk» (fra ethikos), har samme opphav, og refererer til sedelig, eller læren om det å vise moral.
Logos : Kan bety ord, begrep, tale, forhold, resonnement, tanke, fornuft og universiell verdensorden. Begrepet har sin bakgrunn i gresk filosofi og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, bl.a. i filosofi, psykologi, teologi, religion og retorikk.
Pathos : Pathos er gresk og blir vanligvis oversatt med ordet lidelse, lidenskap eller følelser. I retorikken danner pathos sammen med ethos og logos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.
Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.
onsdag 19. mai 2010
Kjære gjester
Filmen handlet om en islandsk dame, men bodde for tiden i USA. Hennes navn var Katrin. Hun var lesbisk men det var det ingen som visste. På den tiden hun hadde bodd i USA hadde hun fått seg en ny kjæreste, en jente. Da hun kom hjem igjen til Island valgte hun å si det til sin eks kjæreste. Men ingen andre skulle vite det.
I hennes bestefars 70års lag tok hun et valg, hun skulle komme ut av skapet. Men like før hun skulle opp, fikk hun kalde føtter, og droppet ut. Men istedenfor at Katrin sa at hun var lesbe, valgte hennes bestefar å innrømme at han var homofil.
Temaet i filmen er at man ikke skal dømme noen på forhånd. Filmen er på en måte ironisk.
Kristin trodde alle hadde fordommer om hun, men dette viste seg å være helt motsatt. Et godt eksempel på dette er hennes mors siste replikk: ”Kan du ikke være litt mindre fordomsfull?”
Filmen handlet om en islandsk dame, men bodde for tiden i USA. Hennes navn var Katrin. Hun var lesbisk men det var det ingen som visste. På den tiden hun hadde bodd i USA hadde hun fått seg en ny kjæreste, en jente. Da hun kom hjem igjen til Island valgte hun å si det til sin eks kjæreste. Men ingen andre skulle vite det.
I hennes bestefars 70års lag tok hun et valg, hun skulle komme ut av skapet. Men like før hun skulle opp, fikk hun kalde føtter, og droppet ut. Men istedenfor at Katrin sa at hun var lesbe, valgte hennes bestefar å innrømme at han var homofil.
Temaet i filmen er at man ikke skal dømme noen på forhånd. Filmen er på en måte ironisk.
Kristin trodde alle hadde fordommer om hun, men dette viste seg å være helt motsatt. Et godt eksempel på dette er hennes mors siste replikk: ”Kan du ikke være litt mindre fordomsfull?”
torsdag 6. mai 2010
Mine svensk kunnskaper :
Jag är en liten man
Genom att göra så bra han kan
Om en dag kommer han att lära sig att hoppa
Måste han gå ner i vikt några pounds
Är hans namn Hein, frågar jag?
Nej, svaret är hans namn Ole.
Gud, jag undrar,
Om ole är tjukk,
Det är verkligen inte Ole-idol?
Genom att göra så bra han kan
Om en dag kommer han att lära sig att hoppa
Måste han gå ner i vikt några pounds
Är hans namn Hein, frågar jag?
Nej, svaret är hans namn Ole.
Gud, jag undrar,
Om ole är tjukk,
Det är verkligen inte Ole-idol?
Fortellerteknikk og synsvinkelbruk
Fortellerteknikk og synsvinkelbruk
Vi skiller mellom den som forteller i teksten og fortelleren.
Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite, og hvordan det blir fortalt.
Refererende forteller: observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.
Allvitende forteller: en type autoral forteller. Fortelleren ser og vet alt. Kan skifte mellom mange synsvinkler.
Autoral forteller: fortelleren deltar ikke i historien. Personene omtales i tredjeperson eller andre person.
Førstepersonsforteller – jeg-forteller: fortelleren deltar i historien.
Synsvinkelen i teksten har å gjøre med hvor vi ser hendelser og begivenheter fra.
Personal synsvinkel: Fortelleren kan la oss se og oppleve alt gjennom øynene og tankene til en person i teksten. Her får vi tilgang til tankene og følelsene hos denne personen.
Fast eller skiftende synsvinkel: synsvinkelen er utvendig, og vi får ikke innblikk i tankene til personene.
Vi skiller mellom den som forteller i teksten og fortelleren.
Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite, og hvordan det blir fortalt.
Refererende forteller: observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.
Allvitende forteller: en type autoral forteller. Fortelleren ser og vet alt. Kan skifte mellom mange synsvinkler.
Autoral forteller: fortelleren deltar ikke i historien. Personene omtales i tredjeperson eller andre person.
Førstepersonsforteller – jeg-forteller: fortelleren deltar i historien.
Synsvinkelen i teksten har å gjøre med hvor vi ser hendelser og begivenheter fra.
Personal synsvinkel: Fortelleren kan la oss se og oppleve alt gjennom øynene og tankene til en person i teksten. Her får vi tilgang til tankene og følelsene hos denne personen.
Fast eller skiftende synsvinkel: synsvinkelen er utvendig, og vi får ikke innblikk i tankene til personene.
torsdag 18. mars 2010
"Syng" da vel
Syng som om det er det siste du gjør
Syng som om du skulle dø i morra
Syng fordi det er det eneste du kan
Når alle ting blør
Det er så mye vi ønsker å vite
Vi prøver å skimte et mønster i livet
En mening så vi pønsker og søker videre
Forsøker forgjeves vi skjønner fint lite
Vi lever en gang i følge det jeg tror på
Det er hva man putter i dette livet alt beror på
Oppgaven aleine kan fort bli for stor så
Vi får et behov for noe trygt å tro på
Vi søker i dop og den hellige boka
Vi søker fra sofaen i tv-en vi glor på
Noen tar ut forskudd på den skjebnen vi har
Kanskje er det først da vi får et endelig svar
Når dagen kommer den dagen jeg drar
Den dagen jeg tar mitt siste åndedrag
Da skal jeg smile som det siste jeg gjør
For jeg skal nyte dette livet til sekundet jeg dør
Chorus
Det er beklagelig jeg hater å klage shit
Men det er to ting som plager meg mer enn en tragisk slutt
Har lyst til å skrive slutten om og bare glemme det
Hver eneste gang jeg leser om disse skjebnene
Hadde en fetter selv nesten bestevenn
En helt spesiell ekte sjelefrend
Delte gleder med'n lekte og spelte med'n
Og gleda oss til vi skulle vokse opp til ekte spelemenn
Men det samme året ting begynte å gå seg til
Og han fikk platekontrakt og så ut til å få det til
Gikk det dårligere og tanken gir meg gåsehud
Jeg grøsser for Håkon orka ikke lenger gå ut
Han ble deppa og satt ut ble lagt inn men slapp ut
Fikk antidepressiva i pakker
Jeg husker siste gang jeg så han
Han hadde fødselsdag og feira seg sjæl som bare få kan
Han var en rå mann en av et fåtall
Som står fram som mer en bare en skygge og når jeg nå ha
Fortalt historien håper jeg og tror du
Vil få det bedre og ikke bare bli urolig
[Chorus x3]
mandag 8. februar 2010
torsdag 4. februar 2010

1) Det morsomste jeg vet er å få andre til å le. Det er både artig og sosialt. Å få andre til å le er så artig at jeg begynner å le selv.
2) Humor er evnen til å oppfatte noe som morsomt. Humor er en mulighet hos mennesker, objekter eller situasjoner til å vekke en følelse av morskap, underholdning, moro og latter hos andre mennesker. Begrepet omfatter en hvilken som helst form underholdning eller menneskelig kommunikasjon som vekker slik følelser, eller som gjør at mennesker ler eller føler seg lykkelige.
Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har deres egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker.
mandag 14. desember 2009
Gilde pølse- Gulljentene fra EM
Budskapet i reklamefilmen er at man gir alt for en god og mager gildepølse. Jeg synes Gilde får frem sitt budskap bra ved å bruke våre kjente og kjære gulljenter fra EM som skuespillere. Med Riegelhuth og Frafjord i spissen, blir denne filmen både morsom og humoristisk.
Norges tidligere landslagssjef Marit Breivik fortviler etter at en etter en faller som fluer, og ligger på bakken. Riegelhuth og frafjord setter seg på benken og får seg en god pølse hver. Dette får selvsagt de andre spillerene på Norge øye på, og later derfor som at de er skadet, kun for en gilde pølse. Til slutt er det ingen igjen på Norges landslag som er friske, og alle syv på benken sitter fornøyde med hver sin pølse i hånda.
Man kan si at budskapet er sjult fordi man utrykker det ikke direkte i reklamefilmen.
onsdag 14. oktober 2009
Det var den dagen da petter ikke stilte,
han var syk og hadde kanskje gått med kiltet.
Det undres om petter er utrolig dårlig,
dette er jo absolutt helt forstålig.
vi alle savner den syke petter lærer,
i våre hjerter det alles skjærer.
Vi har hørt at dette kan bli langvarig,
derfor lager vi dikt så snarlig,
om denne læreren som alltid er varlig.
Petter er en don juan,
derfor vi skriver med blod på tann.
Skrivekløe og mark i buksa,
han er en mann vi alltid vil hugsa.
Petter har gitt oss gode manerer,
dette har gjort at vi alle avanserer.
På alle arenaer, hjemme og borte,
har han forårsaket en liten vorte.
Vi alle savner petter den snille,
men ei han får lille vetle til å trille.
Kom nå tilbake du snille petter,
det har tatt lang tid, å jeg har fått fletter.
Gatepoet
- joakim fretheim
han var syk og hadde kanskje gått med kiltet.
Det undres om petter er utrolig dårlig,
dette er jo absolutt helt forstålig.
vi alle savner den syke petter lærer,
i våre hjerter det alles skjærer.
Vi har hørt at dette kan bli langvarig,
derfor lager vi dikt så snarlig,
om denne læreren som alltid er varlig.
Petter er en don juan,
derfor vi skriver med blod på tann.
Skrivekløe og mark i buksa,
han er en mann vi alltid vil hugsa.
Petter har gitt oss gode manerer,
dette har gjort at vi alle avanserer.
På alle arenaer, hjemme og borte,
har han forårsaket en liten vorte.
Vi alle savner petter den snille,
men ei han får lille vetle til å trille.
Kom nå tilbake du snille petter,
det har tatt lang tid, å jeg har fått fletter.
Gatepoet
- joakim fretheim
onsdag 16. september 2009

Endelig er gjengen fra de tidligere istidfilmene tilbake, i en ny og morsom film for hele familien. Denne gangen foregår handlingen i et eventyr i en forhistorisk verden.
Manny og Ellie venter sin første mammut baby, Scrat fortsetter sin jakt på sine elskede eikenøtter, men får uventet konkurranse av en kvinnelig utgave av seg selv, Scratine. Diego lurer på om hans nye flokk har gjort han til en ”pingle” blant de andre. Sid er utrolig stolt som barnefar av 3 dinosaurus egg, men det han ikke vet er at de tilhører den største dinosaurusen som finnes i denne forhistoriske verden. For å redde sids dovendyrskinn må hele gjengen begi seg til en verden under jorden der de treffer dinosaurer, uvelkomne vekster og en enøyd dinosaurusjeger ved navn Buck.
Stemmene til figurene er av ypperste klasse, med kjente personer som Dagfinn Lyngbø, Otto Jespersen, Sven Nordin, Linn Skåber, Espen Sandvik, Jan Gunnar Røise og ikke minst Åsleik Engmark
Dagfinn Lyngbø er dovendyret Sid, og stemmen til mammuten Manny er av Otto Jespersen. Til sabeltanntigeren Diego har Sven Nordin igjen lånt ut sin stemme, og Linn Skåber er tilbake i toppform som den gravide Ellie.
De to overentusiastiske pungrottene Crash og Eddie er selvfølgelig også med denne gangen. Stemmen til Crash gjøres av Espen Sandvik og stemmen til Eddie av Jan Gunnar Røise.
Ny i gjengen er også den enøyde dinosaurjegeren Buck som gjøres av ingen andre enn Åsleik Engmark.
Dette er en utrolig morsom film du bare må se!
- Gatepoet joakim
mandag 14. september 2009
Endelig skole igjen!
klokken var presis 0645 å klokken ringte. Det var mandag og endelig skole, noe jeg hadde gledet meg til siden frdag, rundt 14.35 tide
Jeg våknet av en fantastisk lyd, lyden av en fiolin. Det var en vakker sang, det var fairytale. Min vakre alarm hadde våknet fra dvale, så hadde jeg.
Så gikk turen opp til kjøkkenet for en behagelig og rolig frokost, etterfulgt av en god, varm og lang dusj. jeg sto på badet, plutselig var klokken 07.40, å jeg hadde utrolig dårlig tid! da var det bare å løpe til bussen, men så kjapp og tøff som jeg er, rakk jeg det fint!
Kiss and hug
- Joakim
Jeg våknet av en fantastisk lyd, lyden av en fiolin. Det var en vakker sang, det var fairytale. Min vakre alarm hadde våknet fra dvale, så hadde jeg.
Så gikk turen opp til kjøkkenet for en behagelig og rolig frokost, etterfulgt av en god, varm og lang dusj. jeg sto på badet, plutselig var klokken 07.40, å jeg hadde utrolig dårlig tid! da var det bare å løpe til bussen, men så kjapp og tøff som jeg er, rakk jeg det fint!
Kiss and hug
- Joakim
torsdag 10. september 2009
jeg har alltid drømt om å blogge, endelig er dette en realitet!
heisann, og velkommen til min blogg :) mine mål med bloggen er at jeg skal ha minst 5 videoblogger om dagen. Dette kommer til å bli bra!
Abonner på:
Innlegg (Atom)