Etos, Logos og Pathos :D

Etos : (Talerens troverdighet) Etos kommer fra gresk ethos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane, eller moralsk holdning. Innen retorikken blir etos gjerne knyttet til «logos» og «pathos», som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende.

Det greske ordet «etikk» (fra ethikos), har samme opphav, og refererer til sedelig, eller læren om det å vise moral.

Logos : Kan bety ord, begrep, tale, forhold, resonnement, tanke, fornuft og universiell verdensorden. Begrepet har sin bakgrunn i gresk filosofi og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, bl.a. i filosofi, psykologi, teologi, religion og retorikk.

Pathos : Pathos er gresk og blir vanligvis oversatt med ordet lidelse, lidenskap eller følelser. I retorikken danner pathos sammen med ethos og logos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.

Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.