Kjære gjester
Filmen handlet om en islandsk dame, men bodde for tiden i USA. Hennes navn var Katrin. Hun var lesbisk men det var det ingen som visste. På den tiden hun hadde bodd i USA hadde hun fått seg en ny kjæreste, en jente. Da hun kom hjem igjen til Island valgte hun å si det til sin eks kjæreste. Men ingen andre skulle vite det.
I hennes bestefars 70års lag tok hun et valg, hun skulle komme ut av skapet. Men like før hun skulle opp, fikk hun kalde føtter, og droppet ut. Men istedenfor at Katrin sa at hun var lesbe, valgte hennes bestefar å innrømme at han var homofil.
Temaet i filmen er at man ikke skal dømme noen på forhånd. Filmen er på en måte ironisk.
Kristin trodde alle hadde fordommer om hun, men dette viste seg å være helt motsatt. Et godt eksempel på dette er hennes mors siste replikk: ”Kan du ikke være litt mindre fordomsfull?”

Mine svensk kunnskaper :

Jag är en liten man
Genom att göra så bra han kan
Om en dag kommer han att lära sig att hoppa
Måste han gå ner i vikt några pounds
Är hans namn Hein, frågar jag?
Nej, svaret är hans namn Ole.
Gud, jag undrar,
Om ole är tjukk,
Det är verkligen inte Ole-idol?

Fortellerteknikk og synsvinkelbruk

Fortellerteknikk og synsvinkelbruk

Vi skiller mellom den som forteller i teksten og fortelleren.
Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite, og hvordan det blir fortalt.

Refererende forteller: observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.

Allvitende forteller: en type autoral forteller. Fortelleren ser og vet alt. Kan skifte mellom mange synsvinkler.

Autoral forteller: fortelleren deltar ikke i historien. Personene omtales i tredjeperson eller andre person.

Førstepersonsforteller – jeg-forteller: fortelleren deltar i historien.
Synsvinkelen i teksten har å gjøre med hvor vi ser hendelser og begivenheter fra.

Personal synsvinkel: Fortelleren kan la oss se og oppleve alt gjennom øynene og tankene til en person i teksten. Her får vi tilgang til tankene og følelsene hos denne personen.

Fast eller skiftende synsvinkel: synsvinkelen er utvendig, og vi får ikke innblikk i tankene til personene.